Fra bedehuset til baptistkirken
Livet kan noen ganger ta noen u-svinger, og føre mennesker inn i helt andre spor enn man selv har tenkt og planlagt. Slik ble det med forstander Even Valderhaug i baptistkirken. Da han var bedehusformann på Valderøy utenfor Ålesund, var det lite som tydet på at han skulle bli forstander i en baptistkirke på Sørlandet.
Rammet av leddgikt
-Etter at legen hadde gjort alt som medisinsk sett var mulig, fikk jeg hans anbefaling om å flytte til en del av landet hvor det var mer stabilt vær.
Valderhaug forteller at han hadde blitt rammet av kronisk leddgikt, og i 2010 flyttet han til Lillesand sammen med kona Lene. Da hadde han i flere år vært leder for Bedehuset på Valderøy, og vært engasjert i Sunnmøre Indremisjon. Helsemessig har flyttingen vist seg å være noe av det smarteste han har gjort.
Veien til baptistkirken
Det var imidlertid ikke slik at Lene og Even visste at de skulle gå i baptistkirken da de flyttet til Lillesand. Egentlig begynte de å tenke på å flytte tilbake til Sunnmøre. Lene trivdes ikke så godt. En kveld hun var ute og gikk, passerte hun Baptistkirken og hørte sang. Hun gikk inn, og det skulle bli starten på et forhold til menigheten for dem begge. Da de meldte seg inn i 2017 var det 7 år siden de hadde flyttet til Sørlandet.
Kort tid etter at de hadde meldt seg inn i menigheten, ble Even spurt om han kunne tenke seg å overta som forstander, og i 2018 ble han innsatt i denne oppgaven.
-Det har vært en spennende reise. Noen ganger har det vært store utfordringer, andre ganger har det bare vært glede og velsignelse. Jeg er takknemlig til Gud for at Han kan bruke meg og for å få være i tjeneste tross de fysiske plagene som gjorde at jeg måtte flytte.
Før han gikk inn i denne oppgaven, hadde han også i flere år hatt lederoppgaver i «Viserguttene» i Grimstad.
Gradvis bedring
Etter at han flyttet til Sørlandet har han gradvis blitt bedre av leddgikten, og kunne etter hvert prøve seg litt i yrkeslivet igjen. I dag kjører han slakt for Jens Eide i Lillesand et par dager i uken, i tillegg til rollen som forstander.
-Jeg stortrives også med arbeidet hos Jens Eide. Av og til får jeg også noen gode samtaler om åndelige spørsmål med bøndene som jeg henter dyr hos, og det er jo inspirerende.
Bibelkurset på Birkeland
-Jeg har fortsatt mange gode venner i bedehusmiljøet, og det er klart at jeg av og til savner disse vennene. Men vi holder kontakten.
Even er også en av lederne for Bibelkurset som avholdes på Birkeland hver sommer. Her samles i hovedsak bedehusfolk fra Sør- og Vestlandet til bibelundervisning og møter hvert år. Dette er en oppgave han har beholdt og som han trives godt med.
Jesus ble løsningen for avløseren
Elisabet Retterholt fra Retterholt i Birkenes ble med i Baptistkirken i begynnelsen av 2021. Hun arbeider i dag som avløser og er en ivrig bibelleser. Men veien til fred med Gud og ro i sjelen har vært utfordrende og vanskelig.
- I oppveksten gikk jeg på søndagsskole og gudstjeneste i Den Norske Kirke. Der fikk jeg med meg mye verdifull undervisning. Jeg lærte blant annet hvordan Jesus elsker oss, og at jeg var frelst av nåde. Men jeg lærte ikke hvorfor nåden var nødvendig for meg.
Tomhet og «tungetale»
Elisabet opplevde en innvendig tomhet gjennom oppveksten, og da hun gikk på videregående skole opplevde hun en sterk indre kamp. Hun forteller om en opplevelse hun hadde kort tid etter at hun hadde begynt på første skoleåret:
- Jeg opplevde at jeg en dag plutselig begynte å riste og begynte å «tale i tunger», som mange ville kalle det. Dette ledet meg inn i en pinsemenighet hvor man så på tungetale som et tegn på at man var fylt med Den Hellige Ånd. Men jeg opplevde fortsatt en indre kamp, og jeg opplevde fortsatt en tomhet inni meg.
Hva er galt med meg?
Etter disse opplevelsene ble hun også med i mer karismatiske miljøer, og dro blant annet til USA på konferanse med det som kalles «The New Apostolic Reformation». Etter en konferanse med mange verdenskjente forkynnere, følte hun seg helt på bunn. «Hva gjør jeg galt?» spurte hun seg selv. «Hva er galt med meg?».
- Etter ivrig søken valgte jeg å gå på en bibelskole. Bibelskolen hadde tre måneder undervisning og tre måneder praksis, og finnes flere steder i Norge. Her fikk vi høre at dersom vi slet med angst eller depresjoner, var det trolig på grunn av synd man hadde gjort, men ikke bekjent. Det kunne også være synd foreldre eller forfedre ikke hadde gjort opp, og som derfor gikk i arv til neste slektsledd.
Løsningen
Utfordringene for Elisabet ble etter hvert så store at det førte til selvmordstanker og selvskading. Etter drøyt fem år i dette miljøet ble storebroren hennes redning. Han inviterte henne med på et møte i Kristiansand, hvor forkynneren klarte å formidle hvordan det miljøet hun hadde vært en del av, og den undervisningen hun hadde fått, var feil. I tillegg fikk hun klar og tydelig undervisning om hvorfor korset var nødvendig.
- Gud kom med løsningen. Jesus Kristus døde for mine synder og feiltrinn. Det handler ikke om at jeg må gjøre ting på en bestemt måte. Det handler ikke om tungetale eller andre typer manifestasjoner. Det handler om å innse at vi alle er syndere, men at Gud kommer til oss med sin nåde og kjærlighet. Hjemme på soverommet ba jeg til Gud «Kjære far, jeg er en synder, jeg fortjener ikke å komme til himmelen, men ta imot mine synder. Din frelse på korset er godt nok for meg.» Da jeg angret min synd, og anerkjente Jesus som min eneste frelser, ble jeg endelig fylt med fred.
Et trygt fellesskap
Høsten 2020 tok Elisabet kontakt med Baptistkirken og hadde samtaler med både forstander og viseforstander. Det resulterte i at hun ble døpt og tillagt menigheten i mars 2021. Her har hun funnet et fellesskap med en bibelundervisning hun deler og kjenner seg trygg på.
Jesus har forvandlet vårt liv
To av menighetens trofaste medlemmer og møtedeltagere er Monica og Steinar Hystad fra Slettheia i Kristiansand. Det var ingen selvfølge at de skulle finne veien til Baptistkirken eller troen på Jesus Kristus. Deres liv var fylt av helt andre ting.
Monica og Steinar ble gift i år 2000. Ingen av dem var aktive kristne. Ingen av dem hadde heller vokst opp i hjem hvor troen på Jesus Kristus var særlig til stede. Det var et besøk i kirken i forbindelse med julen, brylluper og begravelser. Slik det er for mange andre. Men Monica fikk etter hvert en utfordring.
Drikking hver helg
På grunn av smerter og andre ting i livet, begynte Monica å drikke. Etter hvert ble det mer og mer. Til slutt «festet» hun nesten hver helg, og da var hun ikke grei å ha med å gjøre, forteller hun. Høsten 2015 begynte det en prosess i henne som skulle snu om på livet.
Sint når det var snakk om Jesus
- Mamma hadde funnet fram til troen, og ble med i Baptistkirken i 2008. Men hver gang hun begynte å prate om Jesus, ble jeg bare sint. Men høsten 2015 begynte jeg å lete.
Monica var i denne tiden innom Domkirken i Kristiansand flere ganger. Hun oppsøkte også Blå Kors, og fikk snakke om de ting hun slet med inni seg. Men hun fortsatte likevel å leve slik hun hadde gjort en tid til.
Alkoholen gikk i vasken
En helg i november var Monica på julebord med jobben. Hun var ute hele natta, men dro etter hvert hjem til en kusine. Der ble hun hentet av Steinar fordi hun var så dårlig etter festen på julebordet.
- Jeg la meg da jeg kom hjem, og Steinar kom innom flere ganger for å se til meg. Da jeg våknet og stod opp igjen søndag 15. november 2015, sa jeg til Steinar: «Skal vi helle ut all alkoholen i vasken?» Det gjorde vi, og det føltes godt. Det var noe som slapp taket.
Besøk av Jesus
Monica forteller videre at ved frokostbordet mandag morgen, før jobb, så måtte hun fortelle noe til Steinar. «Det har skjedd noe, jeg har fått besøk i hjertet,» fortalte hun mannen sin.
- Jeg kjente en varme i hele kroppen, og hørte en stemme som sa «Det går bra, Monica!»
- Var det Jesus, spurte Steinar
- Ja, det var Jesus.
Monica tok opp telefonen og ringte sin mor og fortalte nyheten: «Mamma, jeg har blitt frelst!». Hun ble selvfølgelig glad. Så ringte Monica sine barn og fortalte nyheten om at hun hadde sluttet å drikke og hadde helt ut all alkohol i vasken.
Når hun kom på jobb, fortalte hun også til sjefen at hun hadde blitt frelst. «Ja, jeg ser det på hele deg. Jeg kan se i ansiktet ditt at det har skjedd noe, du er forandret.»
Det ble begynnelsen på et nytt liv, og vi har fått en helt annen atmosfære i hjemmet.
Baptistkirken Betel
Etter denne opplevelsen begynte både Monica og Steinar å gå i Baptistkirken Betel i Lillesand. Steinar hadde ikke hatt en slik opplevelse som Monica fortalte om. Men på møtene i Baptistkirken opplevde han at han fikk en dypere forståelse av hva kristen tro handlet om.
- Troa kom gradvis til meg, uten noen spesielle opplevelser, forteller Steinar.
- Det eneste jeg er lei meg for, er at ikke vi begynte å gå tidligere. For nå har vi kommet hjem. Det er her vi hører til.
Monica ble medlem i Baptistkirken i 2016, mens Steinar måtte ha litt mer betenkningstid, og ble medlem halvannet år senere i 2017.
- Bare det å være til stede, høre sang og tale, det gjør noe med meg. Vi har fått et forhold til Jesus.
Evangeliske sanger i hemmelighet
Allerede før Steinar kom så langt at han tok imot troen på Jesus Kristus, hadde han smuglyttet til salmer og evangeliske sanger. Han hadde mange sanger lagret på mobiltelefonen, og disse overførte han trådløst til høreapparatene. På den måten kunne han lytte til kristen sang og musikk uansett hvor han var, uten at noen visste om det.
Kjører fra Tinnheia
På vei til gudstjenester og møter i Baptistkirken, som ligger på Fyresmoen i Lillesand, kjører ekteparet Hystad forbi ganske mange kirker og bedehus.
- Vi har «landet» i Baptistkirken og kjenner at dette er vårt åndelig hjem. Her er det godt å være, det er her vi hører hjemme, forteller de. I dag har begge oppgaver i menigheten. Steinar håndterer lyd og bilde, Monica sitter i menighetsrådet, og begge leder møter.
